For 2 år siden...

Til min kjære

Tenk at vi har vært gift i to år allerede!

Når jeg lukker øynene mine kan jeg fortsatt huske det som om det skulle vært i går..

Luktene, følelsene, kriblingen i magen… 

Jeg våknet klokken 5 om morgenen og var lys våken. 

Endelig var dagen her...

Dagen jeg hadde ventet så lenge på.

Dagen jeg endelig skulle få bli din kone.

Tiden kunne nesten ikke gå fort nok og jeg ville bare ta på meg

brudekjolen og springe opp kirkegulvet til deg med én gang.

Da jeg gikk ut av bilen ble jeg møtt av en gråtkvalt pappa

som fortalte meg hvor vakker jeg var, og tårene presset på.

Jeg skalv, og hjertet mitt har aldri slått så fort før, men jeg var ikke nervøs.

Jeg gledet meg, og kunne nesten ikke komme inn fort nok...

Da de åpnet kirkedørene og den vakre musikken startet, så jeg bare etter deg.

Og der stod du – kjekkere enn noen gang og med det største smilet..

Jeg klarte ikke å ta øynene fra deg, og et lite øyeblikk føltes det som om

det bare var oss to inni den store kirken fylt med venner og familie som var der for å feire oss.

Så ble vi gift.

Mann og kone.

Endelig.

Og vi hadde den mest fantastiske bryllupsfeiringen noensinne.

Hele dagen var en drøm. En dag som ble så full av opplevelser og minner,

som vi aldri kommer til å glemme.

Nå er det to år siden den dagen.

Den dagen da du endelig ble min og jeg endelig ble din.

Dagen da du gjorde meg til verdens lykkeligste jente. 

Fortsatt gjør du meg til verdens lykkeligste jente,

og jeg er heldig som har deg!

Du er min beste venn og viktigste støttespiller, og jeg elsker deg høyere enn ord kan beskrive.

Det gjør meg så stolt å kunne kalle meg din kone, og jeg kommer alltid til å være der for deg.

Din for alltid. 

♥